Det er de færreste som har anledning til å sette opp en bygning, utelukkende viet utførelsen av rituell magi. Det kan til og med være vanskelig nok å reservere et eget rom; hvis eneste oppgave er å være tempel. Så når man kommer i behov av å innrede et hellig værelse for seremoniell magi, klarer man seg med det man har: Og finner de løsninger som er mulige, fremfor dem som er optimale. Det viktige er at værelset er noenlunde privat (bor man sammen med familie kan det være vanskelig å holde ens arbeid helt hemmelig), og at det er romslig nok til å kunne ha et alter noenlunde sentralt. Samtidig som det er plass til å bevege seg, og til å utføre de gester og sirkuleringer som er nødvendige i ritualer.

Det optimale tempel er stort nok til å romme flere menneskers felles arbeid. Det har en sort og en hvit søyle, med egyptiske symboler oppe og nede. Et gulv som er lagt med sorte og hvite fliser. Et alter satt sammen av en dobbel kube. Takhøyde nok til at arbeid med magiske våpen (sverd og staver) er mulig. Og innredet utelukkende med møbler og symbolbilder fra den magiske kultur templet tilhører. Men det er sjelden man kan starte med det optimale. Om man bare har tilgang til et rom som tilfredsstiller de krav jeg nevnte innledningsvis; kan man starte forberedelsene og begynne å samle sammen de ting som trengs i et tempel.

En sort og en hvit søyle kan man antagelig bare glemme. Men et alter er en nødvendighet i seremoniell magi. Dessuten krever tempelarbeid at man kler seg anstendig. Det vil si i en fotsid drakt med romslig hette.
Alteret bør man tilstrebe å lage av en dobbel kube. Komfortabel arbeidshøyde vil være et sted mellom 80 og 120 centimeter. En dobbel kube settes da sammen av to kuber som er mellom 40x40x40 og 60x60x60 centimeter. Kan man imidlertid ikke skaffe annet enn to krakker til å sette ovenpå hverandre, så bruker man det. Det skal dekkes til med duk allikevel.
Ettersom et portabelt alter også sannsynligvis vil være i bruk som oppbevaringssted (våpen, lys, røkelse, drakt etc.), bør duken gå ned til gulvet på alle sider. Farven på duken skal tradisjonelt være enten sort eller hvit. Foretrekkes andre farver er det et personlig valg. Dukens utseende er i første rekke et spørsmål om tradisjon; deretter om smak, og hva en selv kommer i stemning av.

Et «nøytralt» Golden Dawn-alter skal dekkes med symboler for de fire elementer, på en sort duk.  I øst en dolk som symbol for luft, i syd en lampe og røkelse for å symbolisere ild, i vest et beger vann i tråd med elementet, i nord en skål med brød og salt. Jords element. En slik alterdekning brukes både ved lille og store pentagram og til hexagrammets rituale. Utover dette vil andre ritualer særpreges av sin egen alterdekning. Øvrige symbolgjenstander til bruk på alteret kan således være den hvite, likesidede trekant, en rose, et rødt kors, en pentakkelplate og tarotkort fra major arkana.

Tradisjonell seremoniell magi utføres i en robe - en seremonidrakt. Den kan være ganske enkel i snittet. Lange, vide ermer, drakten nærmest rektangulær i fotsid lengde. Det vanskelige ved å lage en seremonidrakt er å få til en ordentlig overgang mellom hals og hette. Dersom hetten skal bli romslig nok og halsen ikke samtidig litt upraktisk vid; må det mange legg til for å få det pent. Hetten skal være så stor at den enkelt kan legge ansiktet i dyp skygge, og samtidig skal enden henge godt nedpå ryggen.
Stoffet skal helst være silke, men bomullsstoffer eller ullstoffer kan brukes. Jeg vil fraråde å benytte syntetiske materialer.
Farven kan variere etter hva man selv legger i drakten. I Golden Dawns opprinnelige ritualmanuskripter er de fleste drakter beskrevet sorte. Unntatt er Hegemon og Hierofant som er henholdsvis hvit- og rødkledt.

De magiske våpen er magikerens arbeidsredskaper. Våpnene er sverd, ulike staver, dolk, og også røkelseskar, begre, skåler, treplater. Våpnenes hensikt er å representere ulike elementer, og å konsentrere energi. Tradisjonelt skulle de fremstilles av magikeren selv, og fortsatt er det mange våpen man kan lage, mens andre må skaffes på annen måte.
Et ordentlig ritualsverd skal være stort nok til ikke å virke latterlig. Men samtidig skal det være lett nok til at man orker utføre de bevegelser som er nødvendige. Sverdet brukes gjerne til å trekke opp pentagrammer, hexagrammer eller andre magiske figurer i større ritualer. Det kan derfor være kraftkrevende å operere. Mange magiske sjapper online selger ritualsverd.

En magiker med respekt for seg selv vil alltid lage seg et utvalg staver. Golden Dawns ritualer foreskriver bruk av to ulike staver. Lotusstaven og ildstaven. Lotusstaven skal være omkring en meter lang, malt i ulike symbolske farver i felter på staven. Øverst en lotus med et bestemt antall kronblader. En lotusstav fyller omtrent den samme funksjonen som et sverd ritualmessig. Om ikke symbolmessig.
Ildstaven er til bruk på alteret. Den er således forholdsvis liten. Ca. 30 - 35 cm. Staven skal ha en uutsprunget knopp som topp. Og ellers tre belter nedover. Alle staver bør lages i harde, men smidige tresorter.
Felles for alle magiske våpen er at de skal renses og innvies rituelt.

Til klargjøring og innvielse av ens tempel anbefales først en serie med renselsesritualer etter det lille pentagram. Så en serie Vakttårnseremonier.