av Alex Sumner

I 2003 forsøkte jeg for første gang å begynne og praktisere alkymi. Det later til å være flere utbredte oppfatninger om alkymi, blant annet:

• Historisk var det en pseudovitenskap, et misforstått forsøk på å gjøre basemetaller til gull, og ble etterhvert erstattet med kjemi.
   

• Alkymi er, ifølge Jung, bare en metafor for den psykologiske individualiseringsprosess.
   

• De alkymistiske tekster er i virkeligheten bare metaforer for spirituelle prosesser, uansett hvor mye de ser ut til å beskrive fysiske hendelser.
   

• Det er en spirituell og ikke en fysisk beskjeftigelse.

Etter hvert som jeg satte meg inn i emnet, oppdaget jeg imidlertid at:

• Det fortsatt i dag er en del praktiserende, fysiske alkymister, som helt ærlig og seriøst forsøker å gjenskape de gamle, store alkymisters operasjoner.
   

• Langt fra å være en pseudovitenskap, var historisk alkymi en virkelig vitenskap, som ble misforstått av senere utøvere av kjemi. Alkymi er en slags «esoterisk kjemi» – omtrent på samme måte som qabalah kan sies å være «esoterisk psykologi». Der alkymistene hevdet å produsere resultater som kjemikerne sa var umulige, så var dette på grunn av – sa alkymistene – at det er langt mer til materiens sanne natur enn det som var, og til denne dag er; erkjent av kjemikere.
   

• Mange av alkymiens tekster, oppfattet som metaforer, beskriver virkelige, alkymistiske eksperimenter. Det obskure språket alkymistene bruker er ikke så mye et system av skjulte metaforer, som et språk hvis vokabular presist kan åpenbare praktiske operasjoners uttrykkelige detaljer.
   

• Praktisk alkymi er på samme tid både en fysisk og en spirituell beskjeftigelse. Det vil si at når de riktige, fysiske prosesser blir korrekt utført, forårsaker de meget håndgripelige fysiske og spirituelle resultater.
   

• Filosofenes stein (forsikrer moderne alkymister), er en virkelig, fysisk substans, med noen bemerkelsesverdige egenskaper. Alkymister hevder også at forvandlingen av basemetaller til høyere metaller er en virkelig hendelse - og har vært utført i moderne tid.

Denne forfatter beviste ikke for seg selv at alle disse påstander er virkelig sanne. Dette fordi jeg raskt forsto at det er en stor hindring som gjør at praktisk alkymi ikke er blitt mer populært, nemlig: For å utøve alkymi på en sikker måte, eller i det hele tatt, må man ha noe tilsvarende et fullt utstyrt kjemilaboratorium til sin disposisjon: Et destillasjonsapparat, et kokebord med brenner, stativer, kolber og dess like, en liten ovn, ubegrensede mengder glassvare, et bredt assortiment kjemikalier; så som ren alkohol¹; kaliumkarbonat; eddiksyre; sitronsyre; salpeter- og hydrokloridsyre; sodium hydroksid, samt mer til. Uten at dette inkluderer de råmaterialer man nødvendigvis må bruke i en gitt alkymistisk operasjon.

Det er et alkymistisk ordspråk som sier at «man må ha gull for å skape gull».  Og mens noen kanskje vil tro at det med «gull» menes et Sol/Tifaret/etc-begrep, vil jeg si at det helt bokstavelig refererer til den mengde penger nødvendig for å finansiere en alkymistkarriere.

Det er imidlertid en liten del av det store feltet alkymi som akkurat er oppnåelig for en utøver med lite eller også intet utstyr; det er vanligvis kjent som Prima Opus («første arbeid» [- og heretter bare omtalt som Prima o.a.]), og befatter seg med planteriket (stort sett urter). Det er den formen for alkymi som begynnere blir undervist i, og introduserer dem for mange begreper som de senere vil være i stand til å overføre til dyre- og mineralriket – emnene i henholdsvis Secunda og Tertia Opera. Det var i planteriket jeg selv begynte min utforskning av alkymifeltet, og som er grunnlaget for denne artikkelen.

En spagyrisk tinktur²
Det fantes ingen instruksjoner for arbeid i alkymilaboratoriet, i den originale Golden Dawn-ordenen. Noen av dens avleggere har imidlertid i det minste utforsket en del aspekter av arbeidet. Så langt jeg kan si er dette noe som har funnet sted de siste 30 år, og skyldes hovedsakelig innflytelsen til frater Albertus, en alkymist fra det 20. århundre.³ Israel Regardie skrev et forord til en av Albertus' bøker.⁴ Regardie opererte også sitt eget alkymilaboratorium det siste tiåret av sitt liv. Han kom så langt som til å forsøke seg på arbeid med metaller. Fra hva jeg kan finne ut valgte han den tørre sti - i.e. å lage stenen fra regulus av antimon^5. Regardie ble imidlertid forhindret fra å nå målet i denne inkarnasjonen, da en ulykke i laboratoriet skadet lungene hans alvorlig, og gjorde videre forskning umulig.

Det ser ut til at Whare Ra tempelet i ordenen Stella Matutina, underviste i hvert fall i Prima. Jeg har ikke funnet ut om de hadde leksjoner som gikk videre eller ei. Jeg har i min besittelse et samtidsdokument, skrevet av et medlem i the Golden Dawn, hvor nybegynnere i alkymi blir anbefalt å forsøke Prima ved å lage, på en heller forenklet måte, minst syv «planetariske tinkturer» i.e. ved å velge en urt for hver av de syv planetene fra klassisk astrologi.⁶ Inspirert av dette, forsøkte jeg å lage mine egne syv planetariske tinkturer.

Jeg vil ikke være i stand til å gå videre uten å bruke alkymistisk terminologi. En substans er virkelig alkymistisk når den blir det som er kjent som en «Kvintessens». Skulle man spørre en alkymist hva en Kvintessens er, ville vedkommende si den er en substans i hvilken de «flyktige» formene av en tings «Kvikksølv», «Svovel» og «Salt» er kombinert, og etter en periode med «kohobasjon» er de forandret til en ny tilstand som bokstavelig talt er større enn summen av delene. Således, når vi snakker om Prima, er det mulig å forklare termene som følger:

• «Kvikksølv» er en tings transenderte ånd eller Neshamah. I praktisk alkymi er det en gassartet substans – hvilket vil si at den er en væske med lavt kokepunkt. I plantealkymi vil Kvikksølv således være en flytende oppløsning, vanligst etanol.
   

• «Svovel» er den iboende sjel eller Ruach. I praktisk arbeid er det en olje eller oljelik væske. I Prima, er Svovel identisk med essensoljen til en gitt plante.
   

• «Salt» er det subtile legeme eller Nefesh. Det er en krystallinsk substans (i.e. som en salte i den kjemiske betydning) som oppnås ved å trekke ut den subtile essens fra den fysiske materie som er tilbake, etter at  Svovel er blitt trukket ut. På grunn av metoden brukt til å avlede Salt i plantealkymi, er det blitt sagt at det vanligvis ikke er annet enn potassium karbonat i.e. pottaske.

Betyr dette at en vegetabilsk Kvintessens kan lages bare ved å kjøpe ren alkohol, essensiell olje og pottaske fra en butikk og så mikse dem sammen? Puristen må svare et rungende «nei!», av forskjellige grunner som alle har å gjøre med det faktum, at en virkelig alkymist vil se sin kunst på en helt annen måte enn den ordinære kjemiker.

For det første er den alkymistiske prosess en viktig del av den totale effekt. Der en kjemiker vil se kjemikaliene og eksperimentet som noe separat og utenfor seg selv, ser alkymisten arbeidet som en interaksjon mellom seg selv og de materialer som brukes. For en alkymist vil derfor handlingen med å utføre en operasjon på riktig, alkymistisk måte; uunngåelig forbedre ham spirituelt, samtidig som det ønskede fysiske resultat oppnås.

For det andre tror alkymisten at det er egenskaper ved materie som er svært virkelige, men utenfor grensene for hva som er anerkjent av konvensjonell kjemi. Dette er mer enn bare subtile egenskaper som kun oppdages av clairvoyante. Alkymister tror at bestemte fysiske resultater kan forekomme når materialer blir utsatt for uvanlige prosesser. Om man skulle forsøke å beskrive disse prosesser for en kjemiker, ville imidlertid ikke vedkommende være i stand til å se at noen kjemisk reaksjon kan ha funnet sted i det hele. For eksempel: Jeg kjenner til en alkymist som påstår at det er mulig å trekke ut en subtil essens fra pottaske, ved å bruke ren alkohol. Denne subtile essens er derfor det Salt som danner det tredje Kvintessensielle punkt i den berømte «Prima Ens Melissa»,  eller Elixir Vitae-formelen beskrevet av Paracelsus. Dette er tilfeldigvis hvorfor det ville være farlig å si at Salt i Prima bare er pottaske, når det faktisk er pottaskens subtile essens som er det viktigste.

For det tredje er det fremdeles en god del Magia innenfor alkymi. Eksempelvis vil vegetabilsk Kvikksølv; klargjort ved å la urten trekke i vann; tilsette gjær og fruktose; besørge gjæring og destillere sluttproduktet syv ganger⁷; ha det som er kjent som urtens signatur ved seg. Når man kjøper ren alkohol fra en forhandler (eller via postordre) får man ikke denne fordelen, selv om alkoholen muligens kan ha en eller annen signatur fra planteriket på seg. Dette, som et apropos, er grunnen til at havsalt ikke kan brukes i Prima-arbeidet, ettersom det stammer fra mineralriket, og egentlig ikke kan sies å ha noen form for vegetabilsk signatur.

Så hva er en tinktur, da? Den er et alkymistisk produkt i flytende form, slik at man for eksempel kan drikke noen få dråper av den, oppløst i et glass vann. En alkymistisk tinktur er Kvintessensiell fordi den inneholder urtens tre prinsipper – dens Kvikksølv, Svovel og Salt – kombinert og kohobatert. Det er også mulig å lage en metallisk tinktur, hvor man frembringer en inntakelig medisin av et metall. Merk at de fleste metaller, dersom de inntas, faktisk vil være svært giftige. Dette er da en av meningene med transmutasjon: Gjennom alkymi er det mulig å omskape et giftig metall til en velgjørende substans.

Jeg valgte syv urter å arbeide med: en for hver planet.⁸  Disse var:

Jeg skaffet urtene i tørket form, unntatt Persille, som jeg kjøpte frisk. Frater Albertus anbefaler imidlertid at selv om man plukker den friske urten, bør den tørkes før man bruker den; ellers må man bruke omkring fire ganger så mye frisk urt, som man normalt ville gjøre med tørket urt.

Basilikum, Persille og Peppermynte er lett å skaffe fra ethvert supermarked, de andre kan man kjøpe på postordre.

The Golden Dawn beskriver en seremoniell form for å utføre alkymistiske eksperimenter. Uheldigvis fulgte jeg ikke den. Isteden begynte jeg hvert arbeid med først å innvie urten jeg skulle bruke, som en talisman av den planetariske kraft urten var tilknyttet. Handlingen å innvie urten på denne måten, knyttet fra begynnelsen min bevissthet til de spirituelle krefter bak den alkymistiske operasjon. Seremoniens form fulgte i hvert tilfelle den vanlige Z2-utformingen fra the Golden Dawn. Jeg var også i stand til å innlemme et antall tradisjonelle gresk-egyptiske (og andre) påkallelser. Så for eksempel:

Jeg plukker deg, [navn på urt], med min femfingrede hånd, Jeg, [eget navn], og jeg bringer deg hjem slik at du kan arbeide for meg for å [formål – for eksempel «lage en spagyrisk tinktur av …»]

Jeg bønnfaller deg ved [.’. min Augœides, og ved] et av Guds ubesmittede navn: [vibrér det passende guddommelige navn]. Og dersom du ikke hører meg, vil jorden som produserte deg ikke lenger bli vannet hva deg angår – aldri i livet igjen, om jeg mislykkes i denne operasjonen.

MOUTHABAR NACH BARNACHO’CHA BRAEO’MENDA LAUBRAASSE PHASPHA BENDEO –

Oppfyll for meg den perfekte amulett!

Dette var jeg i stand til å bruke som en generell påkallelse i alt urtearbeid. Det er fra the Greek Magical Papyri, og er således beslektet med slike ritualer som den berømte «Bornless Invocation»⁹

Ved dette stadium, om man er en riktig alkymist, vil ens neste skritt være å ta den innviede urten og konvertere til dens «kaos»-form. Et «kaos» er en form hvor alle elementene er blandet sammen i sin uraffinerte form – for eksempel den gjærede urteblandingen nevnt ovenfor. Fra dette kaos skilles de fire elementer ut: «ild», «vann», «luft» og «jord». Disse er virkelige navn på virkelige substanser man kan finne innenfor kaos. De fire elementer blir så renset, slik at deres flyktige deler (som danner prinsippene) blir separert fra de faste delene (som enten er giftige eller overflødige). Disse prinsippene blir deretter kombinert og kohobatert for å danne Kvintessensen (se under).

Det er imidlertid en angivelig enklere metode, som blir brukt av dem med lite eller intet laboratorieutstyr: Urten bløtlegges for en tid i et kvantum vegetabilsk Kvikksølv (i.e. etanol). Dette kan gjøres med en soxhlet ekstraktor i et laboratorium – på relativt kort tid – eller det kan gjøres mer enkelt ved å plassere urten + Kvikksølv i et forseglet norgesglass (eller annen krukke med vid- og lukkbar åpning), og lagre glasset på et varmt sted ute av direkte sollys. Dersom den siste stien blir fulgt, vil bløtleggingen ta rundt to uker. Jeg brukte 4 flytende ounzer (113,396 gram) Kvikksølv til 1 ounze (28,349 gram) tørket urt. Mens bløtleggingen stod på, ristet jeg hver dag nevnte glass mens jeg vibrerte de guddommelige navn assosiert med den aktuelle «talismanen» – slik at jeg hele tiden var konsentrert om den opprinnelige innvielsesseremonien.

For dem som ikke er i stand til å preparere sitt Kvikksølv på den tradisjonelle alkymistiske måten, ta notat: det nærmeste man kommer ren alkohol og som samtidig er passende for menneskelig konsumering¹⁰ er «Everclear grain spirit» i USA,¹¹ eller «Knockeen Hills Irish Poteen – the Gold Version»  - i Storbritannia.¹² (kan bestilles gjennom Arcus. o.a)

Væsken filtreres så fra det faste. Det man nå har er en blanding av Kvikksølv, og urtens ild (blandet flyktig og fast Svovel) på den ene side, og på den annen urtens jord.

Salt er det enkleste å fremstille. Dette skal man imidlertid gjøre utendørs fordi det er en rekke damper involvert. Ha jord i en passende beholder og sett fyr på. Så snart det har brent ut, knus det så godt som mulig med en morterstang og en morter, og sett det så på din athanor – et ildsted som holdes meget varmt. Fjern av og til jord, knus igjen og sett tilbake på athanor. Prosessen med å utsette jord for sterk varme for å rense den, er kjent som «kalcinasjon». Etter flere timer med konstant varme på athanor, vil restene av jord gå fra svart til lysegrå. Ved det punkt hvor asken ikke vil bli noe lysere uansett hvor hardt den varmes, flyttes den i beholderen fra athanor og kjøles et øyeblikk. Bruk et kaffefilter og en trakt, og filtrer kokende, destillert vann over asken og samle oppløsningen. Denne fordamper du ved å bruke en «Bain-Marie»  (et vannbad). Salt vil kondensere som et fint hvitt pulver på overflaten til den fordampende rett.

Bemerk at om du ender opp med et slags brunaktig pulver, og ikke et hvitt, indikerer dette at Salt er forurenset med enten simpel jord eller fast Svovel, som begge er uønsket. Måten å rette til dette på er å rekalcinere blandingen, ved å gå gjennom prosessen over minst en gang til. Dette kan se ut som en arbeidsom prosess, men husk at det ikke var for ingenting frater Albertus satte et stort skilt over sin athanor: «TÅLMODIGHET!»

Med en gang det rene Salt er frembrakt, skrapes det forsiktig av den fordampende retten og has i en ren, tørr, vann- og lufttett beholder til senere bruk. Ut fra egne eksperimenter vil jeg anslå at ved å arbeide på denne måten, kan en vente å få omkring ¼ eller ½ teskje Salt, om man begynner med 1 ounze (28,349 gram) urt: i.e. svært lite sett i forhold til den totale mengde.

Kvikksølv/fast Svovel/flyktig Svovel lages i to omganger. Først separeres Kvikksølv gjennom destillering. Ild (fast/flyktig Svovel) – som vil være en oljeaktig, sørpelignende substans på dette stadium – blir også renset ved en type kalcinering, men med langt, langt mindre hete enn den brukt for å lage Salt fra jord. Jeg brukte en «Bain-Marie» til dette. Her må det utvises forsiktighet ettersom dampene fra den faste Svovel kan være skadelige.

Om man nå imidlertid ikke har et riktig destillasjonsapparat, må man se det faktum i øynene at den eneste måten å fullføre dette stadium på, er å fordampe både den faste Svovel og Kvikksølv, og erstatte sistnevnte med ny Kvikksølv etter at man har avledet den flyktige Svovel. Når man har ens flyktige Svovel, skal man oppløse det i Kvikksølv, og deretter ha Salt i løsningen. Denne mikstur forsegles atter i et norgesglass, og oppbevares på et varmt sted i minst to uker til, mens den «kohobaterer».

Kohobasjon er en unik alkymistisk prosess: Den blir ikke forstått av kjemien, ettersom en kjemiker ikke vil se poenget med prosessen. Og likevel er det gjennom kohobasjonsstadiet at alkymisten hevder at de tre prinsipper på en eller annen måte smelter sammen og danner en Kvintessens; en substans som er spirituelt mer avansert og større enn summen av delene. I herværende tilfelle, at Kvintessens blir en fullført spagyrisk tinktur. Ved å bruke ulike mengder av prinsippene vil det være teoretisk mulig, ved å variere måten de blir kombinert på, og å kohobatere dem i langt lenger tid,  å skape en «vegetabilsk sten» i.e. det nærmeste man i det vegetabilske rike kommer de vises sten.

Det er en særskilt måte å fastslå om man har lykkes i å skape en Kvintessens – men en som kjemikere aldri vil bli i stand til å forstå. En sann Kvintessens spirituelle kvaliteter kan oppdages av en person med psykiske evner. Man kan til og med dra nytte av en Kvintessens bare ved å være i dens nærhet.

Så snart tinkturen har kohobatert, er den klar til bruk. Den kan drikkes ved å ta noen få dråper i et glass vin eller destillert vann hver dag. Et merkelig faktum er at så snart man har gått gjennom den alkymistiske prosess med hensyn til for eksempel Prikkperikum, kan man referere til tinkturen som «filosofisk sol», eller «filosofisk gull». Dette er en detalj i den terminologikonvensjon brukt av alkymister. Om noe refereres til som «filosofisk gull», eller «filosofisk sølv», etc. menes det ikke virkelig gull eller sølv. I stedet refereres det til en substans som har gull eller sølvs «signatur». Likedan for filosofisk bly, filosofisk tinn, etc. Ved å utføre den alkymistiske prosess med den spiritualitet som er meningen, er vi i stand til å sette denne «signatur» på den aktuelle substans.

Potensielt åpner dette et mysterium fra de gamle magiske skrifter. Det ble sagt at for å lage seglene til ulike ånder, skulle man bruke metallene til de planetene åndene var tilknyttet.¹³ Men… eksakt hvordan lager man et segl av, si, metallet kvikksølv? For alkymisten, blir svaret lysende opplagt. Ta et stykke pergament, og bløt det i en tinktur som du har laget av en urt som er under lederskap av planeten Merkur. Fjern så pergamentet og la det tørke. Du har gjort pergamentet til et stykke «filosofisk Kvikksølv», og som sådan kan du bruke det til å lage seglet til den merkurianske ånd, om du så ønsker. Dette er bare én anvendelse av alkymi på problemet. Det er også mulig i arbeidet med metaller, å ta virkelig kvikksølv, og lage en sikker, ikke giftig og til og med velgjørende tinktur av det. Noe slikt ville dessuten tjene formålet beundringsverdig. Dette er sikkert den sanne bruksmetode for «flytende kondensatorer» i magi. Versjonen foreslått av Franz Bardon er bare en blek imitasjon.¹⁴

Den mengde Kvikksølv, Svovel og Salt man kan trekke ut av en urt (eller et metall) varierer tilfeldigvis: og man kan faktisk få en indikasjon av de relative mengder fra tegnet til planeten materialet er tilknyttet.

Man kan si hvor mye av hvert prinsipp man kan vente, fra rekkefølgen disse tre komponenter opptrer i; i det riktige tegn. For eksempel:

Ta for eksempel Sitronmelisse, Melissa Officinalis. Denne urten er tradisjonelt knyttet til planeten Jupiter. Man kan trekke Kvikksølv eller Salt fra den: man kan til og med trekke masse fast Svovel; mens det flyktige Svovel er ekstremt vanskelig å få ut.¹⁵ Den passer således mønsteret nevnt ovenfor, av et materiale som er av jupiternatur. Prima Ens Melissa, tidligere nevnt, er lagd fra Sitronmelisse som dens navn antyder. Kanskje det er den virkelige grunnen til at Elixir Vitae er så vanskelig å komme over – fordi det er så problematisk å trekke ut den flyktige Svovel  fra Sitronmelisseplanten?

Jeg vil nå føye til en tabell som sammenfatter resultatene av mine egne eksperimenter:

Konklusjon
Luna og Venus tinkturene var de to siste jeg forsøkte: og siden jeg så positive resultater med dem, føler jeg det er riktig å si at det i det minste var noe forbedring i mine forsøk på alkymi, fra jeg startet. Jeg erkjenner imidlertid, at for egen del er det fortsatt langt å gå, og så meget å gjøre. For eksempel: gjenskape  Saturn, Jupiter, Mars, Solar og Merkur tinkturene tilfredsstillende.

I tillegg er det langt mer ved Prima Opus enn bare å lage urtetinkturer. Blant annet er det Prima Ens Melissa, allerede nevnt. Jeg har forsøkt dette en gang, og lik å lage en tinktur fra Sitronmelisse, fant jeg det svært enkelt å trekke ut fast Svovel fra planten, men nesten umulig å trekke ut det flyktige Svovel – selve Ens.

Så igjen er det saken om å forsøke å skape en vegetabilsk sten: som, om vellykket, teoretisk ville katalysere uttrekkingen av flyktig Svovel fra urter i fremtidige alkymistiske eksperimenter. Jeg akter å forsøke alt dette, straks jeg har adgang til et fullt utstyrt laboratorium.

Bibliografi
FRATER ALBERTUS, 1987. The Alchemist's Handbook: Manual for Practical Laboratory Alchemy. York Beach, ME; Red Wheel/Weiser.

BARDON, F., 2001. Initiation into Hermetics: the Way of the True Adepts. 1. paperback utg. Salt Lake City, UT; Merkur.

BETZ, H. D. (red.), 1992. The Greek Magical Papyri in translation. Volume one: texts, 2. utg. Chicago, IL; University of Chicago Press.

CONWAY, D., 1976. The Magic of Herbs. Newton Abbot, England; Readers Union.

CROWLEY, A., red., 1903. The Goetia of the Lesser Key of Solomon. S.L. MacGregor Mathers (trans.) elektronisk utg. http://www.hermetic.com/browe-archive/pdf/goetia.pdf: The Hermetic Library.

CROWLEY, A. 1906. 777. elektronisk utg. http://www.hermetic.com/crowley/libers/liber777.pdf: The Hermetic Library.

UNKNOWN. Golden Dawn Correspondence Course Lesson 45 – Herbal Alchemy, udat., upub.

VALENTINE, B.,1678. The Triumphal Chariot of Antimony. Kirkringer, Theodore (red.). elektronisk utg. http://levity.com/alchemy/antimony.html: The Alchemy Website.

Noter
1. Men ikke «denaturert alkohol». Et stoff som er 99% etanol, og bare har 1% metanol er ikke bra nok til bruk i alkymi. Vide Infra.

2. Begrepet «spagyrisk» betyr «å separere og kombinere»; «solve et coagula»; og refererer til det faktum at prinsippene først blir separert, så renset, før de blir satt sammen igjen. Begrepet ble opprinnelig skapt av Paracelsus, og  brukes ikke bare innenfor urtearbeid, men innenfor alkymi generelt.

3. Albert Riedel, 1911 – 84. Tidligere medlem av AMORC, og senere grunnleger av Paracelsus College, som fortsatt eksisterer.

4. The Alchemist’s Handbook: Manual for Practical Laboratory Alchemy, (Albertus 1987).

5. For en beskrivelse av «regulus av antimon», se Valentine, 1678. «Den tørre sti» er den metode angivelig benyttet av Flamel, og er behandlet i detalj av den moderne alkymistiske gruppen «the Philosophers of Nature».

6. Jeg kjenner dette dokumentet som Golden Dawn Correspondence Course Lesson 45. Dokumentets forfatter er anonym, selv om jeg har grunn til å tro at det ble skrevet av et medlem av Whare Ra tempelet. Et av de få definitive spor, er at hvem som enn skrev anerkjenner at han(?) var kjent med arbeidet til Frater Albertus.

7. I alle tilfeller minst to ganger: en gang for å skille «luft» (alkohol) fra «kaos» (gjæret blanding); og en andre gang for å trekke ut «subtilt Kvikksølv» (ren etanol) fra «grovmassen» (i.e. urenheter så som metanol, som er giftig).

8. For passende urter se: Conway 1976, pp.22-23, og Crowley 1906.

9. Betz 2002, pp.43-44, PGM IV 286-95.

10. Men med 90% alkohol, kan det aldri bli virkelig passende for konsumering, selv om det er fritt for alle denaturanter?

11. http://www.beerliquors.com/liquors/grain.htm

12. http://www.irish-poteen.com/range_90%25_gold_extra_strength.htm

13. For eksempel, the Goetia of the Lesser Key of Solomon.

14. Bardon 2001.

15. Dette er også grunnen til at kommersielle leverandører av Sitronmelisse Essensiell Olje forlanger omkring £40 ($75 US - 485 norske kroner) for 2,5 ml (i.e. en halv teskje)!

16. Tilpasset fra et gresk-egyptisk spådomsrituale. Se Betx op. cit., pp.232-3, PDM XIV 695-700.

Brukt med forfatterens tillatelse og oversatt fra the Journal of the Western Mystery Tradition