detgyldnedaggry.com  

Fama 2015

Det Gyldne Daggrys manifest

Forside
ArkivetLenkerKontakt

Sort hull 150598 (Hubble Space Telescope)

Alle veier fører til Rom
gammel romersk påstand


Finnes bare én sannhet?
Bare én vei å gå for å sjekke ut om Gud virkelig er til?
Finnes sannhet overhodet?
Finnes Gud?
 
Begrepet sannhet er et mangehodet uhyre. Et ord talløse gjør krav på. Men som ved nærmere analyser viser seg sleipt som en ål og plastisk som leire. Er for eksempel Bibelens skapelsesberetning en sannhet? Det finnes det fortsatt mennesker som tror. Men i det store og hele? Nei, de fleste mennesker tror ikke lenger på Bibelen på det punktet. Det tok litt lenger tid enn seks dager å få alt i stand i universet.
 
Er så den naturvitenskapelige forklaring en sannhet? Tja. Selv om den er full av hull, beskriver den i alle fall langt bedre det som «faktisk» skjedde. I forhold til skapelse og naturens utvikling.
Er Det store smellet en sannhet?
Vitenskapsfolk har konsensus på det. At all materie i universet en gang var samlet i ett eneste lite punkt. Som eksploderte. En eksplosjon som fortsatt pågår. Siden alt vi kan observere, er på vei bort fra oss, er konklusjonen at universet ekspanderer. Da må det nødvendigvis ha vært noe å ekspandere ut fra.
Kabbalistene tar utgangspunkt i at Gud skapte verden av «ingenting». Sagt på en annen måte: Av ren energi skapte Gud materie og ut fra det et univers. (Dessuten: Atomer som ligger stille ser vel ut som ingenting?) Om Skaperen frembrakte materie som en liten ball som banget, kan være forenlig med et kabbalistisk synspunkt. Men trenger ikke være det. En annen årsak til at universet ekspanderer kan være at det fortsatt blir tilført masse. Det store smellet er fortsatt bare en teori, og som sådan et trosspørsmål. Som man skjønner. Begrepet sannhet er et subjektivt og endog flyktig, begrep.
 
Vi hevder at det er naturlig å tro på en gud. Gud defineres her som den skapende kraft og intelligens i universet. Gud er hvorfor der vitenskapen forklarer hvordan. Vi tror Gud står bak frembringelsen av universet, av liv - fordi Gud i bunn og grunn betraktes som en mer sannsynlig årsak til skapelse enn en kjede fysiske og kjemiske tilfeldigheter - og vi tror universets skapende intelligens står bak de mystiske endringene i DNA som har ført utviklingen i naturen til hva den er. Vi oppfatter Gud som hevet over begge kjønn, hverken gud fader eller gud moder, men en energienhet som innehar både feminine og maskuline kvaliteter. Vi diskuterer fortsatt om Guds kraft kan gripe direkte inn i hendelser i universet, uten at det hele per definisjon bryter sammen ved en slags energikortslutning. Vi deler imidlertid oppfatningen at Gud ikke er uten innflytelse på det som skjer. Selv om dette ikke betyr at Gud ville synes det er spesielt viktig hva som foregår akkurat på planeten Tellus (jorden) i et lite solsystem et sted i skapelsen. Skapelse som sådan tror vi Gud synes er viktig.
Og vi bruker begrepet Gud på universets skapende kraft og intelligens fordi vi mener det er dekkende, og umiddelbart begripelig. Skjønt ikke alltid så presist.
Jesus fra Nasaret anerkjennes som symbol og historisk person. Ikke som Guds Sønn.
Vi er religiøse - ikke kristne. Vi anerkjenner at magi kan utøves med basis i hvilken som helst tro. Dog er vi overbevist at det må ligge et element av tro i all magi som skal virke. Uansett hvor ikketroende man ellers er i det daglige. I tillegg til å være «troende» er vi nemlig også tilhengere av skepsis. Vi betrakter imidlertid Gud som en av våre «sannheter». I Golden Dawn ble kabbala, og spesielt dens figur Livets Tre brukt som en beskrivelse og et kart for kontakt med det guddommelige.
 
Vi hevder ikke at den hermetiske vei er den eneste veien; hverken til Gud, opplysning eller sannhet. Det er mange veier av spirituell utvikling. Og sannhet er en subjektiv ting. Vår vei er én av veiene. Og er man riktig pirkete er den ikke «vår» en gang. Den er hver enkelts. Den magiske vei gåes fordi det er sagt at den kan utvikle hvert menneskes potensial til det absolutte maksimum; fordi den leder til balanse og harmoni dersom man mestrer egoets utfordring; og fordi den av og til lar utøveren komme til resultater som for utenforstående fremstår som mirakuløse.
 
Den vestlige, magiske tradisjon er satt sammen av mange ulike elementer. Fra mange ulike kulturer og tider. I våre legenders verden startet den magiske utvikling i det gamle Egypt. I dag kan dette spores i de lavere ordensgrader (zelator 1°=10 - filosofus 4°=7) i mange av dagens hermetiske ordener. Ikke bare i etterløperne til the Golden Dawn. Her er utstrakt bruk av egyptiske symboler; en del ritualformuleringer er direkte lånt fra den egyptiske dødeboken; og egyptiske guder er en del av tempeldekoren. Mange praktiserende magikere i Golden Dawn-tradisjonens høyere grader (adeptus minor og over) brukte/bruker egyptiske gudeformer for å oppnå bestemte bevissthetsnivåer, etter innledende renselsesritualer og påkallelser.
 
Den vestlige, hermetiske tradisjon bygger imidlertid ikke bare på arven fra det gamle Egypt. Astrologien er antagelig den eldste delen av det magiske studium. Noen vil riktignok si at den ble oppfunnet i Egypt. Og da for omkring 3000 år siden. Men de første skrifter man historisk kan dokumentere, stammer fra det området som er dagens Irak, og ble nedtegnet omkring 650 f. Kr. Dermed er det mange som mener astrologi oppsto blant Babylons hengende haver. Alkymien utviklet seg som disiplin fra det øyeblikk mennesket kom på å ville blande sammen ting ved hjelp av varme, og fra jakten på legende planter. De første alkymistiske bøker ble skrevet i antikkens Hellas, og her ble både alkymi og astrologi satt i system og videreutviklet. Kabbala er en eldgammel jødisk tradisjon, som okkultister tok i bruk en gang i middelalderen. Tarotkort begynte å interessere okkultister og magikere på 1700-tallet. Ser man alle disse områder under ett, kommer man frem til den vestlige, hermetiske tradisjon.

En magisk praksis har eksistert siden menneskene begynte å tro på noe. Og mennesker som deler noe har en tendens til å søke sammen for å praktisere. Da magi og organisert religion en eller annen gang i historiens løp skilte lag, tok magikerne organiseringen med seg. Magiens og okkultismens hemmeligheter  er helt opp til vår tid blitt voktet i lukkede - hermetiske - ordener og selskaper. Der kunnskapen ble overført i grads form. På en slik måte at den utviklet studenten balansert og harmonisk. Slik har tradisjonen vært. Men der hvor det er gradsinndelinger og lukkede rom, er det også rom for renkespill. Dette har herjet de fleste ordener i moderne tid. Golden Dawn fikk det til gagns. Vi tror ikke hemmelige ordener er redskapet for å utvikle faget magi videre. Hemmelige ordener - og kanskje spesielt de som hevder å være direkte etterkommere av fordums Golden Dawn - er blitt redskaper for egosentrerte adepti som snylter på sine medlemmer.

Skreller man alt magisk glitter og stas av ordensarbeidet, står man tilbake med arbeid som i det store og det hele foregår på et individuelt og personlig plan. Det består av ulike magiske øvelser og ritualer. Man kan nemlig ikke ha et utelukkende teoretisk forhold til magi, om magien skal ha noen effekt. Magi må praktiseres. Og energien som skal til for å få magien til å virke, må den enkelte magiker hente på egenhånd. Magi i større forsamlinger, blir i ordener (både av i går og i dag) stort sett utført i forbindelse med innvielser i ordensgrader og i seremonier rundt jevndøgn og solverv. Magi til andre formål ble utført innen en engere krets. Magi til selvutvikling kan med fordel utøves i ensomhet.

Har så «fellesmagi» i det hele tatt noe for seg blant moderne mennesker? Det kommer selvfølgelig an på til hvilket formål? Siden vi i Det Gyldne Daggry ikke befatter oss med svart magi eller vinningsmagi, ser vi at magi utøvd i fellesskap kan anvendes på en del områder. Områder som blir både diffuse og svevende. Men en av de tingene vi tror på, er at balansen og harmonien både i liten og stor sammenheng, kan arbeides med. Og at flere sammen har større påvirkningskraft enn én ensom. I tillegg er det ofte interessant å utforske ting i fellesskap. For eksempel den englemagi som ble skapt av John Dee ut fra Edward Kellys syner i en krystallkule. Enokiansk magi. Det er alltid mer fortrøstningsfullt at tre ser en engel i for eksempel et speil, enn at man gjør det i ensomhet.

 
Vi er av den oppfatning at løsere, magiske nettverk er det mest hensiktsmessige dersom magi skal praktiseres i fellesskap. Et nettverk med likestilte medlemmer, der ingen er mester og ingen er svenn. Et nettverk der hver og en sørger for egen spirituell utvikling, men hvor man søker sammen, planlegger og utfører felles, magiske operasjoner. Og med en slik struktur at eventuell ny kunnskap blir forvaltet og tatt vare på.
 
I første rekke bør det etter vår mening arbeides for å gi den rituelle magi en ny språkdrakt (i tillegg til den tradisjonelle). Rituell magi etter Golden Dawn-metoden er tett knyttet til den egyptiske og den hebraiske gudeverden. I de øvre grader stadig sterkere influert av kristen mystikk etter arven fra Christian Rosenkreuz. Men dersom man ønsker å henvende seg til det guddommelige og den skjulte delen av tilværelsen på en ny måte, finnes foreløpig intet rituelt, magisk språk til dette.
 
Flere har forsøkt å fjerne seg fra det egyptisk/hebraisk/kristne i den rituelle magi. Men har endt opp med å ta i bruk andre gudeverdener isteden, som den greske eller den romerske. Det er vår oppfatning at kunnskap om rituell struktur, sammen med evner innenfor kabbalistisk gematria og notarikon kan være et grunnlag for å skape nye, magiske sammenhenger der man henvender seg til det guddommelige på en mer «nøytral» måte enn som hittil har vært mulig.