Finnes bare én sannhet? Bare én  vei vi alle må finne frem til; og gå i kø på for å sjekke ut om Gud virkelig finnes? Finnes sannhet overhodet? Er det noen vei der i det hele tatt? Etter mitt syn vil det finnes få, om noen, absolutte sannheter. Da i ordets strengeste forstand: Objektive, absolutte sannheter. Selvsagt vil det finnes ting som kan bevises vitenskapelig. Ting som under gitte betingelser gir de samme resultater om og om igjen. Men utfør de samme forsøk i f.eks. vektløs tilstand og se om resultatene da er de samme? Eller på månen, eller på havets bunn... Resonnementet leder hen til at det bare blir fundamentalister som vil påstå en rekke absolutte sannheter. På min side vil jeg hevde at ikke engang den virkelighet vi oppfatter rundt oss, er noen objektiv, absolutt sannhet. Og at når det gjelder sannhet; så finnes det bare subjektiv sannhet. En virkelighet der dine mest dypfølte og sannferdige tankebaner for en annen kan fremtre som regelrett løgn. Hvilket (forhåpentligvis) ikke gjør dem mindre sanne for deg. Man må med andre ord selv velge ut sine sannheter. Og man gjør det i en kombinasjon av følelser, fornuft og intellektuelle resonnementer. Man bryner dem på de av sine venner som viser mer respekt enn å kalle dine (forsøksvise) sannheter løgner.

Men hvor sanne blir de da? Sannhetene? Svaret er at de blir så sanne som du og jeg gjør dem til. Hva som er sannhet; handler som alt annet her i livet; om valg. Fra den dagen vi ble bevisst vår bevissthet har vi valgt. Noen i blinde og i ørska, det er så. Men noen også med retning og intuisjon. Så slik vi velger oss våre liv; velger vi også våre livs innhold. Deriblant hva vi ser på som sannhet.

Men er det en vei? Eller skal vi bare virre rundt her i dette livet uten mål og mening? Om det er en vei eller ikke er jo faktisk også et valg. Velger du å tro at det er en vei, finnes det mange å velge blant, faktisk. Men det går an å velge å virre rundt uten mål og mening også. Det er ikke umulig at det fører frem. Så det er mange veier. Alle religioner for eksempel; har frembrakt smartinger. Gjerne den ene etter den andre. Mennesker med et reflektert og opplyst syn på virkeligheten. Og nå kan man bli både buddhist, muslim, katolikk og mangt annet, uten å måtte reise langt av sted til et fjellpass eller til en ørken for å studere. Etablert religion er opplagt en vei man kan velge; dersom man har slik legning. (Nå er det muligens noen som vil krangle og si at buddhisme ikke er noen religion. Og det må de gjerne.)

 Vitenskap er en vei. Mange er blitt rimelig opplyst gjennom sitt arbeid med fag. Kunst er en vei. Kunsten har gjort mangt et reflektert og tankefullt menneske. Din egen søken er det som driver det. Så du ser: Om noen skulle finne på å hevde at det finnes bare én  vei; én  sannhet, så er det regelrett tull. Det er drøssevis av veier. Noen oppgått, andre jomfruelige. Det du trenger på veien er en evne til forundring, til å stille spørsmål, til stadig å finne ut nye ting om den virkeligheten du oppfatter med sine sanser. Hvilken vei man velger er til slutt et spørsmål om personlige preferanser. Det viktige er å utvikle ens selv. Slik at man er noe mer når man drar herfra enn man var da man kom.

Her omkring har vi en preferanse for den okkulte vei til selvutvikling. Siden det okkulte i seg selv er et mangefasettert felt: Nærmere poengtert: Den hermetisk, magiske. Basert på kabbalistiske, alkymistiske og magiske studier. Dette er en selvutviklingsmetode som ikke umiddelbart passer alle mennesker. Innenfor magi er det nemlig viktig å ta det skrittvis. Slik at man hele tiden har bygd et solid fundament man kan stå på, når man skal håndtere de kosmiske krefter som er magikerens arbeidsredskap. Om man har neglisjert sitt fundament, kan den magiske metode til høyere bevissthet ha svært uheldige konsekvenser på et psykologisk plan. Slike magikere blir ikke et bilde på balanse og indre harmoni. Noe de skulle ha vært, dersom de ønsket å oppfylle den magiske målsetning. De som arbeider skrittvis og metodisk har mye større mulighet til å oppnå den etterstrebede balanse og indre ro.

Er så okkultisme en religion? Som leserne sikkert vil forstå: Dersom man velger å se på okkultisme som en religion; blir det en religion. Dersom man ser på okkultisme som en vitenskap, blir det en vitenskap. Vitenskapen om sinnet og universets mysterier. Det er neppe til å unngå at ting som befatter seg med åndelig søken og utvikling ikke har et skjær av religion. Mye eller lite. Hvis ens personlige mål blir enhet med det guddommelige; vil mange klassifisere en okkult selvutviklingsmetode som religion.

Om man utvikler et syn på menneskelivet som at poenget med det; er at innehaveren skal utvikle sine evner og sitt potensial så meget man er i stand til. Da er ikke veien lang til selvutvikling. Og et av de fremste argumenter for at det er en menneskelig hovedoppgave å søke i sitt indre i oppdagerånd; er det kollektivt underbevisste. Denne Jung-påstanden om en felles, vanligvis ikke oppfattet bevissthet dypt, dypt nede i hjernenettverket. Selvfølgelig utvikler man seg for sin egen del. Misforstå ikke. Men enhver utvikling av egen bevissthet, vil ifølge jungianske teorier ha innvirkning på det kollektivt underbevisste. Og dess mer balanse og harmoni man kan utvikle der, dess bedre skulle det se ut for den allmenne bevissthet hos menneskeheten. Litt harmoni kunne sant og si trengs, spør du meg.

Tradisjonelt har hermetiske okkultister sluttet seg sammen i hemmelige foreninger. Dels for å beskytte en kunnskap som ikke nødvendigvis trenger være allment tilgjengelig. Dels for å være en støtte for hverandre i den indre søken. Men mest fordi den praktiske utøvelse av magi har en helt annen effekt når den utøves av flere i samarbeid, enn den har om de samme magikere utfører sine seremonier i ensomhet. Derfor er magiske selskaper og hemmelige ordener en så stor del av det okkulte segment. I dag mer enn noensinne i den vestlige kulturkrets. Forfatterne av herstående Fama Fraternitatis (link), ville erklært at Gud på ny hadde strødd sin visdom ut over verden. Med denne våknende nysgjerrighet på okkulte metoder og fenomener. Metodene fra deres eget brorskap står sterkt. Å være innviet rosenkorser går for å være noe av det mest avanserte man kan være blant dagens okkultister.

Dagens okkulte selskaper tar i første rekke sitt innhold etter skriftene og metodene til Helena Blavatsky, William Wynn Westcott, Samuel Liddell MacGregor Mathers og Aleister Crowley. Med andre ord Teosofisk Selskap, Golden Dawn, OTO og A.A. Det finnes selvfølgelig flere andre okkultister med betydelig innflytelse, og også andre okkulte samfunn; men om man ser bort fra de som utforsker tilværelsens sorte sider, har det meste av det som rører seg av magiske ordener av i dag, sitt faglige fundament i de nevnte selskaper. I og med dagens teknologi er det heller ikke noe vanskelig å komme i kontakt med de ulike grupperinger. Så om man er slik innstilt, er det forholdsvis lett å bli medlem av en magisk orden. Men om det er det du ønsker, ser det ut som om det kan være viktig å velge med omhu.

Dagens hermetiske selskaper later til å være befengt med kult-tendenser, intrigemakeri og maktmisbruk. Det er noe med ordensoppbygningen som ser ut til å være problemet. Så mange hemmeligheter. Så mange maktstrukturer. Så mange muligheter for intriger og internt maktmisbruk. Golden Dawn virker å være evig forbannet. Da et hvert forsøk på å gjenopplive ordenen ender i mytemakeri, rettssaker og hete debatter. Andre av dagens ordener støyer ikke fullt så meget som Golden Dawn. Men det er ikke bare hyggelige ting som kommer frem om virksomheten til disse heller. Så det er nærliggende å trekke den slutning at hermetisk ordensarbeid i tradisjonell forstand pr. dags dato er ufruktbart som selvutviklingsmetode. En slutning som står i direkte motsetning til en av magiens erfaringer: At magi utøvd av flere i fellesskap virker bedre enn magi utført i ensomhet. Likevel: Dersom ordensarbeid tar fokus bort fra det saken til å begynne med dreide seg om. Fordi tankene blir beskjeftiget med uvesentligheter. Og dette er ting som i sin rot har hele ordenens struktur og oppbygning. Så må andre former finnes. Og det er bare å erkjenne at vårt magiske studium er spredt med satellitt til hele verden. Den som ønsker, kan gjennom litt iherdig søken finne et komplett magisk studium på internett. Ønsker man det taktile; kan du velge å gå inn i en bokhandel. Der vil du i de velassorterte finne tilstrekkelig materiell til å nå et kunnskapsnivå som ville brakt deg langt opp i hierarkiet i hvilken som helst av dagens ordener. På denne måten er forutsetningene til stede for selvutdannede magikere. Og da er svaret løsere magiske nettverk. Magikere som velger å arbeide sammen mot et felles mål etter en samvalgt metode.