merlins øyne
september
2007
Denne bloggen vil ikke nødvendigvis alltid omhandle okkulte temaer. Man vil også kunne oppleve at andre hendelser i verden blir offer for en analyse fra en magisk synsvinkel.
Manøvrering:
Hjem
Gradsbasert innhold
Arkivet
Publiserte kommentarer:
29.9.2007: Spøkelser
26.9.2007: Krenkelser
23.9.2007: Equinox
21.9.2007: Religiøs
«fundamentalisme» og menneskesyn
17.9.2007: Astrologi og
næringsliv
14.9.2007: Astarte Education
Av og til blir man servert historier om steder hvor det spøker. Enten poltergeistfenomener - oftest fysiske hendelser - eller menneskelige skikkelser som opptrer på visse måter. Gjenferd, om man vil. Mange mennesker tror på eller stiller seg åpne til, spøkelser.
Undertegnede hverken tror eller tror ikke. Det er imidlertid opplagt at folk opplever noe. Og for dem er opplevelsen reell nok. Det kan være mange hypoteser som «forklarer» fenomenene. Hva som antagelig ligger til grunn for opplevelsen, er at de involverte blir utsatt for en energi. Noens sanser oversetter denne energien til «spøkelser».
Dersom spøkelser - i form av gjenferd - finnes, må den eneste forklaringen være at det er en del av sjelen som ikke kan akseptere at menneskekroppen den sist levde i er død. Så den har tatt opphold på jorden, og etterhvert har den klart å skrape sammen nok energi til å danne et bilde, som spesielt observante mennesker ser. Gjenferdet oppholder seg på steder det synes det har tilknytning til.
Slikt kan man tro på eller la være. Men dersom man tror på spøkelser, og gjerne vil bli kvitt et; tar man i bruk det lille pentagrams renselsesrituale. Fortell spøkelset at det henger fast i tiden, og at tiden ikke lenger er noe det behøver bry seg om. Si at det er en plass i dødsriket, og tilby reisehjelp ved å utføre pentagrammet enda en gang.
Poltergeistfenomener er annerledes. Det kan f.eks. være bilder som faller ned fra veggene, vaser som velter, skuffer som går opp og igjen. Lyder - fra dunking til skriking. Ting som flyr gjennom luften, ofte rettet mot personer i rommet. På Wikipedia kan man nå om dagen lese at: «Et poltergeist kjennetegnes gjerne ved at paranormale medium ikke kan kommunisere med dem». Én forklaring på fenomenet er at dette er noe som personen som bebor rommene med poltergeistforekomster, selv har skapt og skaper. Det er f. eks. angst og sinne som er blitt undertrykt så lenge at energiene er blitt eksternalisert.
Poltergeister skal man være forsiktigere med. Energiene er gjerne kraftigere enn ved gjenferd beskrevet over. Magikeren trenger å være mer «beskyttet». Erfaring generelt og med renselsesritualer spesielt er bra beskyttelse. Finn ut hva energiene gjør. Altså man gyver ikke bare på. En magiker observerer. Så lenge som nødvendig. Erfaring vil fortelle hvordan man skal nærme seg energiene, og hvilke renselsesritualer som vil være mest effektive. Unngå å berøre energifeltene direkte i alle tilfeller.
D.K.D.G
Publisert 29. september 2007
1:07
Den svenske avistegneren Lars Vilks har tegnet profeten Muhammed på en ufordelaktiv måte. For det må han bo på hemmelig sted og være politiovervåket døgnet rundt. Fordi det er utlovet (en stadig stigende) belønning til den som slakter Lars Vilks på halal måte. Avbildninger av profeten er haram. Dersom man skal være bokstavtro.
Og det trenger man nødvendigvis ikke være. Men noen av dem som er, blir i den grad krenket at de strømmer ut på gatene; protesterer og kaster stein. De utlover belønning for bestialske drap. Det ser ut som om en del muslimer i liten grad har tro på Muhammeds storhet og opphøyethet.
Riktignok er ikke protestene på langt nær av det omfang som da en dansk - og senere en norsk - avis trykket karikaturer av profeten. Da rasende muslimer stormet en norsk midtøstenambassade, og satte fyr på den.
Hva angår Midt-Østen, skal man naturligvis ha forståelse for muslimers raseri. Ser man til palestinernes situasjon, og staten Israels palestinerpolitikk; er et rødglødende raseri fullt forståelig. At det av et hundretall muslimer vendes mot en norsk ambassade på grunn av noen karikaturtegninger av profeten er ikke fullt så opplagt. Heller ikke de langt mer moderate «opptøyene» denne gang.
Kan profeten egentlig krenkes av å bli ufordelaktig avbildet i en publikasjon? Noen tilhengere har åpenbart så liten tiltro til hans storhet, at de må utfolde raseri i det offentlige rom. De velger å la seg krenke på vegne av Muhammed. På meg virker det lite veloverveid, og jeg mener det tar fokus bort fra de virkelige krenkelser muslimer er utsatt for. Palestinerne er nevnt; at staten Israel kan behandle det som foreløpig er egne innbyggere slik, og fortsatt bli sett på som en god alliert for vesten, er mer enn uforståelig. (Det må få umåtelige konsekvenser i neste reinkarnasjon for dem med makt til å kunne ha gjort det annerledes?)
Men også irakere og afghanere krenkes daglig. Irakerne av «koalisjonsstyrkene» og de irakere som ikke greier være konstruktive og bygge landet etter Saddam Hussein med fredelige midler, men beleirer det med borgerkrigstilstander; afghanerne er skviset mellom nazi-muslimene i Taliban, diverse mer eller mindre uavhengige krigsherrer og en internasjonal «fredsstyrke».
Ikke bare muslimer kan føle raseri over slike tilstander.
PV
Publisert 26. september 2007
18:15
Litt sent i år faktisk. Men høstjevndøgn fant sted søndag 23. september kl. 11:51. Ved høstjevndøgnspunktet er dag og natt tilnærmet like lange over hele kloden. Fra nå av og til vintersolverv er mørket lenger enn lyset. Jevndøgnene er brukt magisk til overgangsriter. Innen hemmelige ordener pene, men innholdsløse seremonier. Formelle bytter av offisersgrader i tempelet. Hierofantens oppgave var i første rekke å få opptredenene til å fungere balanserende og harmoniserende. Både for tempelet som sådant og for de som deltok.
D.K.D.G
Publisert 23. september 2007
20:47
Religiøs «fundamentalisme» og menneskesyn
Professor ved Universitetet i Oslo, Thomas Hylland Eriksen, sammenlignet en gang henholdsvis bibeltro kristne med muslimske korantro. Han fant flere likhetspunkter enn forskjeller. Samme kvinnesyn. Sammenfallende holdninger til homofili. Samme syn på fest og moro. Spesielt for ungdommen. Tendens til å søke sammen i sekteriske former. Etc., etc. Forskjellen er (heldigvis) at fundamentalistiske kristne er blitt i mindretall i den norske befolkning, og - i de senere tiår - også innen den norske kirke. Mens et bokstavtro, muslimsk kvinnesyn er forholdsvis mer fremherskende blant muslimer i forhold til totalantallet. (I alle fall i det offentlige rom.)
Det er egentlig all grunn til å kritisere offentlig det fremherskende kvinnesyn blant norske muslimer. Det er ikke det at det er ønskelig å presse dem til å utdanne, og ansette, kvinnelige imamer. Eller homofile for den saks skyld. Slikt er en modningsprosess. Men når man kan observere med hvilken forskjell flertallet av muslimske familier oppdrar og behandler sine gutter og sine jenter, er det all grunn til å være bekymret. Og til å reise en debatt om det er nødvendig at det er sånn.
Muslimske gutter får stort sett lov til å delta i den lokale ungdomskulturen slik den utspiller seg. Muslimske jenter får ikke, eller kan delta med store begrensninger. Bare et fåtall jenter med muslimsk bakgrunn deltar i ungdomskulturen på lik linje med gutter. De øvrige adlyder enten villig, eller under tvang, og lever et mer tilbaketrukket liv enn sine brødre.
Muslimske fedre og mødre begrunner sitt valg av oppdragelse i Koranen. Det liv de velger for jentene - og kvinnene - er hentet ut fra teksten der. På samme måte som kristne fundamentalister begrunner sine holdninger med bibelsteder. Og på samme måte som vi i siste halvdel av forrige århundre utfordret vårt eget kvinnesyn, og i stor grad fikk det i endring mot mer likestilte holdninger, slik må vi nå tørre å utfordre det kvinnesyn som belegges med tekster i Koranen.
Koranen er, som Bibelen, et produkt av den tiden den ble nedtegnet. Åpenbart for profeten i måneden ramadan. Og endelig versjon fra 656 e. Kr. Det er ingen grunn til at tekster som strider mot et humanistisk syn på menneskeverdet, skal få overleve i et moderne samfunn. Og særlig er kvinnesynet i Koranen utdatert. Der har virkelig muslimene noe å lære av flertallet i den norske kirke. Riktignok står det i Bibelen at mannen er kvinnens hode, at kvinner skal tie i forsamlinger og i det store og hele underordne seg mannen. Dette er imidlertid ikke den allmenne holdning innenfor kirken. Ikke nå lenger. Men heller ikke før man hadde hatt en til tider knallhard debatt.
Det finnes muslimer som benekter at det kommer homofile fra den muslimske kulturkrets. (På samme måte som det finnes svarte afrikanere som benekter at svarte kan være homofile; det er bare en svakhet som forekommer blant hvite.) Følgelig er det ikke noen grunn til å akseptere homofili som en menneskelig seksuell legning. Bare som en svakhet som tilhører syke individer i et overdekadent samfunn på randen av sammenbrudd.
Så vidt det er registrert er det bare et fåtall muslimer som reiser en debatt overfor egen kultur, om disse temaer. Og jammen ser det ikke ut til at de få som betjener tastaturet blir møtt med rungende taushet fra de norskinger som naturlig burde delta i en slik debatt. Men debatten er vi nødt til å ta, dersom vi ikke skal la muslimer ha sine utdaterte holdninger i fred. Etter mitt ringe syn ville endrede holdninger hos muslimer i disse spørsmål absolutt være med på å fremme integrering.
Fina Samtir
Publisert 21. september 2007
Aftenposten har søndag 16. september en artikkel som fokuserer på bruk av astrologi i næringslivet. Avisens vinkling er den godt kvalifiserte jobbsøkeren som ikke får jobben fordi hun er født i galt stjernetegn. Ut fra dette problematiserer avisen den tiltagende bruken av okkulte hjelpemidler i det private næringsliv.
Å unnlate å ansette noen fordi man er av den oppfatning at spesielle stjernetegn ikke er kompatible med ens eget, vitner om en infantil tro på astrologi. Umiddelbart virker det mer som en dårlig unnskyldning for å slippe å gi den virkelige. Dersom Aftenpostens gjengivelse av historien er korrekt: At det var en astrologisk overbevisning som forhindret ellers kvalifisert søker i å få jobb, får vi håpe astrologitilhengere av dette kaliber, er i sterkt mindretall i befolkningen.
Om man ikke kjenner en persons fødselshoroskop, kan man utlede svært lite om den enkelte personlighet. Å tro at man kan vite noe om en person ved å kjenne vedkommendes stjernetegn, er egentlig absurd. Heller ikke et fullverdig fødselshoroskop forteller sannheten om mennesker. Å lese om at ledere i næringslivet har blind tiltro til en beskrivelse av karakteregenskapene til et stjernetegn i en bok, er mildt sagt forbløffende. Aftenposten har all grunn til å advare mot slike holdninger. Både i næringslivet og i samfunnet for øvrig.
En av okkultistens fremste egenskaper bør slik sett være skepsis. Skepsis til egne okkulte opplevelser ikke minst, men også til ens okkulte redskaper. En tarotkortstokk er eksempelvis 78 dekorerte katongbiter. En horoskop er et kalkulert himmelkart. Hvordan redskapene blir brukt, og av hvem, er avgjørende for verdien av disse disipliner. De okkulte vitenskaper (dersom man får lov til å kalle dem det) er ikke presise. Å behandle dem som om de var, vekker i beste fall latter, fører i verste til katastrofer. Men dersom man kan ha en tilnærming til det okkulte som er preget av fornuftstenkning, kan man få meget verdifullt med seg på veien.
For vår egen del har vi tro på at astrologi og andre okkulte vitenskaper kan ha noe å tilføre næringslivet. Men å la det være avgjørende i viktige beslutningsprosesser er idioti. All religiøs fanatisme er av det onde.
Fina Samtir
Publisert 17. september 2007
Prinsesse Märtha Louise har startet skole i Bygdøy Allé i Oslo, der ett av målene er å sette elevene i kontakt med engler. Dette har vakt en viss oppsikt i media. Men man har stort sett nøyd seg med å problematisere begrepet «engler», og ellers latterliggjort det stuntet prinsessen foretok da hun forsøkte å få en intervjuer fra nrk til å oppleve engler. Dessuten stilt spørsmålstegn ved rolleblandingen prinsesse og okkult lærer. Undertegnede vil i tillegg problematisere en del andre ting.
At prinsessen velger å bruke betegnelsen «engler», er vel forsåvidt greit nok? Det vekker andre assosiasjoner enn «kosmiske energier», og er kanskje mer presist i forhold til hva prinsessen ønsker å lære bort. Det som er viktig å forstå er at en eventuelt oppfattet engel, er et symbol for noe annet. Det man utsettes for er en dirigert energistrøm. For å lette tolkningen av denne, vil sinnet finne et symbol som kan representere energien. I prinsessens tilfelle lærer man bort at energien skal oppfattes som en engel. Prinsessen forsøker i tillegg å forklare at veien til engleopplevelsen i sin tur er belagt med symboler. Og hun bruker symboler som er et kongehus verdig; slott og riddere i skinnende rustninger. Igjen er det snakk om hvilke symboler man velger å «se» energiene som. Det Gyldne Daggrys side forsøker å fortelle at utøvende magi for en stor del består av manipulering med symboler. Og at det viktige er at man behersker symbolbruk. Ikke hvilke spesifikke symboler man benytter. I prinsessens tilfelle kunne hun like gjerne benyttet falleferdige rønner, og fillete tiggere.
Når prinsesse Märtha Louise trer inn i rollen som okkult lærer, kan hun ikke sies å gjøre annet enn å følge en kongelig tradisjon. De privilegerte klasser (herunder kongelige) har alltid hatt både tid og anledning til å interessere seg for det okkulte. Utøvere av okkultisme har - så langt dokumenterbar, okkult historie kan vise - ofte hatt tilgang til kongelige gemakker. Fra Agrippa til Marcello Haugen. (Trollmannen Merlin utelukkes bevisst.) Det er vår tid, og prinsessens mediebevissthet, som sørger for at «engleskolen» får den oppmerksomhet den gjør.
Det som gjør rolleblandingen aller mest problematisk, fra en magisk synsvinkel, er hvordan prinsessen behandler den okkulte kodeks. Märtha Louise har i kraft av at hun er prinsesse, en betydelig formue. Den okkulte kodeks sier at okkult kunnskap skal gis videre gratis. Og kunnskapen skal bare gis til mennesker som ansees «verdige». På prinsessens engleskole betaler hver elev 12.000,- kroner hvert semester. 24.000 kroner per år, for en utdannelse som strekker seg over tre. Det er forholdsvis mye penger for å lære å kjenne seg selv og de mystiske energier som omgir oss.
Man kan si at prinsessen ikke gjør annet enn det en rekke andre formidlere av okkult kunnskap gjør nå til dags. Lever av sin viten. Og det er forsåvidt riktig nok. Det er all grunn til å være bekymret over utviklingen. Og også etterhvert standarden på okkulte lærere. (En materialistisk orientering vil etter vår ringe oppfatning, fungere som blokkering av fri energistrøm.) Vi mener derfor som vi gjør: At den okkulte kodeks skal overholdes. Vårt lille bidrag er herstående webside. Dersom man nyttiggjør seg innholdet, skal det være mulig å komme i kontakt med energier som godt kan oppfattes som engler. Og det er gratis! (Vel, du må eie en PC, da.)
PV
(Publisert 14. september 2007)