merlins øyne
Det gyldne
daggrys blogg
Denne bloggen vil ikke nødvendigvis alltid omhandle okkulte temaer. Man vil også kunne oppleve at andre hendelser i verden blir offer for en analyse fra en magisk synsvinkel. Eller den bringer noe vi oppfatter som en god historie?
Publiserte kommentarer:
Pavens unnfallenhet:
3.4.2010
Utvalgte artikler:
Menneskesyn
Politisk
plattform
Døden
Livet
Tro
Okkultisme og vitenskap
Manøvrering:
Hjem
Arkivet
Bloggarkiv
Hate jøder?
Jødene er tydeligvis fortsatt verdens avskum. Bare få folkeslag har fått like mye pepper som jøder opp gjennom den kjente historie. Noe som kuliminerte med nazistenes masseutryddelser under 2. verdenskrig (1939 - 1945). (Et par historikere betegner riktignok verdenskrigens gasskamre som en seierherrenes myte, men etter mitt skjønn er bevisene som taler for at det seierherrene sier skjedde, faktisk skjedde; litt for overveldende.)
Noen tiår etter den 2. verdenskrig var Vesten befengt med så mye dårlig samvittighet for krigens uhyrligheter mot Europas jøder, at det å uttrykke misbilligelse overfor jøder var noe som ble forbeholdt en meget liten gjeng høyrevridde fanatikere. Denne holdning er nå i ferd med å endre seg. Rasister finner det opportunt å fokusere sitt raseri mot jøder, og antijødiske holdninger renner som tydelige understrømmer også utenfor de fanatiskes kretser.
Israelsk politikk er den ved som får bålet til å brenne og bli større. Men jeg mener det er mulig å hate Benjamin Nethanyahu og hans regjerings rasistiske inngrep mot palestinerne; uten å generalisere dette til et helt folk.
Det finnes så mange rasistisk tenderte myter om jøder. At de er noen lurendreiere, som alltid er ute etter å berike seg på andres bekostning. At får de en sjanse så overtar de hele forretningslivet i det samfunnet de velger å slå seg ned. At de bare forholder seg respektfullt til andre jøder. All annen respekt de viser er bare smisk og ryggslikking for å oppnå fordeler.
En samfunnsminoritet pådrar seg lett noen myter. Det er vel bare å gå i seg selv og se på de mytene nordmenn har skapt seg om de hjemlige innvandrede muslimer, og deres etterkommere, f.eks. Sannheten er vel heller at det finnes alle slag i alle samfunn og blant alle mennesker. Kjeltringer og helgener. Lurendreier og rettskafne. Unnasluntrere og arbeidsmaur. Smiskere og helstøpte.
De som kjenner denne bloggen kan ikke ha unngått å merke holdningen til konflikten mellom israelere og palestinere. Israelsk politikk på dette området er en katastrofe og en uhyrlig forbrytelse. Etter min oppfatning er konflikten i Midt-Østen alle pågående konflikters mor. Særlig i forholdet mellom muslimer og jøder/kristne. Jeg ønsker imidlertid ikke at min frustrasjon over denne konflikt skal gå ut over jøder generelt. Og at det nå nesten er legitimt å ha en liten jødehater i magen må sees på som ytterst bekymringsfullt og et tegn på at den generelle rasismen i samfunnet er stigende. Det er derfor all grunn til å holde debatten levende.
Og en slik debatt er alt for viktig til å overlates medias forgodtbefinnende. Media fokuserer ikke på noe lenge av gangen. Nå er det Islands vulkaner og de katolske presters utskeielser som har tatt interessen. Denne debatten er imidlertid såpass viktig at den må bringes inn på kjøkkenbordet.
Myrddin Emrys
Publisert 16.4.2010
Pave Benedikt XVI fant det opportunt å fokusere på abortsaken i sin påsketale til den katolske kristenhet. Om den synd mot Gud Faders1 ord abort er, og at kristne i de land der abort er tillatt ved lov, ikke må godta slik lovgivning.
Dette i en tid da den katolske kirke rystes i sine grunnvoller av den ene misbruksskandalen etter den andre. På det alle kirkens kontinenter. Der kirkens voksne har misbrukt kirkens barns tillit til å tilfredsstille egne, seksuelle behov. Paven er åpenbart en moralsk feiging som ønsker å vri fokus fra dette og over på noe annet kontroversielt. Så isteden for å legge seg fullstendig flat, og rette en ektefølt unnskyldning til de rader og rekker av barn som har vært under kirkelig misbruk; velger paven å fokusere på abort. Han velger å formane katolikker generelt, istedenfor å lyse i bann de prester, kardinaler og biskoper som både har forbrutt seg, og de som beviselig har latt forbrytelsene skje. For når barn er blitt så gamle at de kan misbrukes er det tydeligvis ikke så farlig lenger. De ufødte derimot...
Ja, det er til å bli kvalm av.
Barn later til å være rettsløse uansett i hvilket samfunn de befinner seg. Jeg er usikker på verdien av straff som metode, men når samfunnet engang er organisert slik det er, gjenspeiler vel straffenivået på forbrytelser mot barn, den stilling barn har i samfunnet? Forbrytelser mot barn har tradisjonelt vært straffet lavt, om i det hele tatt. Og det er nærmest ufarlig å forbryte seg mot barn. Barn er skrudd sammen slik at de like gjerne tar på seg skylden for overgrepene selv, fremfor å legge skylden på overgriper. Barn føler skam for det som skjer, men retter som regel skammen mot seg selv. Det er synd at barn er så lojale mot de voksne rundt seg.
Så; la de små barn komme til meg har fått en spesiell betydning innenfor kirkekritiske kretser. Først gjennom den uforståelige motstanden mot prevensjon selvbestemt abort. Dernest gjennom fortielsen og tildekkingen av de misbruksskandaler som har funnet sted, i saker politiet har avdekket. Vi lever i en verden der alt for mange barn har det vondt. Og der misbruk bare er en liten del av det. Fattigdom, AIDS, krig, generell vold og naturkatastrofer er andre deler. Å kunne velge hvor mange barn man vil sette inn i en slik verden, er etter mitt syn en menneskerett.
Om ikke lenge kommer antagelig paven til å fokusere på den syndige bruken av prevensjon.
Det er trist at verden er utstyrt med en slik pave. Han skal på sett og vis være verdens sjelesørger. Han skal sette en moralsk standard som resten av hans kirke skal etterfølge så godt de kan. Man bør forvente at denne mannen kan oppvise empati ikke bare med de ufødte, men også for barn som faktisk er født og lever med kirkelig misbruk og egen, sjelelig skam. Men slik er ikke pave Benedikt XVI. Han er en mann uten moralsk ryggrad. Uten empatisk mot. Uten evne til engang varsom konfrontasjon. Man kan faktisk ha hele mannen mistenkt for å være mot både prevensjon og abort slik at det alltid skal være uskyldige barn for kirkens menn å misbruke og ødelegge.
Myrddin Emrys
Publisert 3. april 2010
1Gud Fader som betegnelse på den kristne versjon av det guddommelige, og ikke som betegnelse på Skaperen.