merlins øyne
 Det gyldne daggrys blogg

Denne bloggen vil ikke nødvendigvis alltid omhandle okkulte temaer. Man vil også kunne oppleve at andre hendelser i verden blir offer for en analyse fra en magisk synsvinkel. Eller den bringer noe vi oppfatter som en god historie?

Publiserte kommentarer:

Utvalgte artikler:
Menneskesyn
Politisk plattform
Døden
Livet
Tro
Okkultisme og vitenskap

Manøvrering:
Hjem
Arkivet
Bloggarkiv

Memento mori

Husk du skal dø.
Husker du det? Eller har du glemt at det gjelder deg også? Er døden noe ubehagelig og skremmende? Eller er det en spennende avslutning på livet i en kropp? Øyeblikket da du blir en av de innviede. En av dem som vet: «Om det er noe etterpå?» Når du dør får du svaret.

Det er uvitenskapelig å påstå at det finnes et liv etter døden. Alle nærdødenopplevelses-beskrivelser til tross. Fordi fenomener i denne sfæren kan forklares på så mange mulige måter, har vitenskapen sånn sett ingen mening om det finnes et liv etter døden. De nøyer seg med å slå fast at det er et spørsmål som ikke kan bevises vitenskapelig. Dermed blir det et spørsmål om tro. (Noe vi vel har vært inne på tidligere?)

Så vi er «uvitenskapelige» nok til å påstå at det finnes et liv etter døden. Fordi det handler om en indre overbevisning. Et spørsmål som på et vis er hevet over begrepet tro. Som ligner mer på vet. Uansett hvor arrogant det måtte lyde. Fenomenet lar seg nemlig utforske ved hjelp av okkult metodikk.

Da er vi henvist til å referere det okkultister benevner som astralplanet. En halvmystisk betegnelse på det å sette seg selv i en bevissthetstilstand som er noe annet enn den daglige bevissthet. Og hvortil man kommer ved å benytte (for eksempel) magiske teknikker som Midtpillarens øvelse. (Eller mer avansert skyts gjennom påkallelser via symboler. Rituell virksomhet kombinert med meditasjoner.)

Astralplanet betegnes som plastisk. Den «nedre» delen, ifølge tradisjonen, «befolket» av flyktige fenomener og andre spøkelser. Der man neppe vil oppleve annet enn å få bekreftet sine meninger og fordommer. Der man kan gå seg vill i egne tankeformer og grublerier. Et «sted» man - stadig ifølge okkult tradisjon - læres til å heve seg gjennom, for at man i astralplanets «øvre» del skal kunne møte «ekte» vare. Guddommelige utsendinger og mestre på de indre plan.

Til astralplanets grunnplan, for å uttrykke det slik; hører imidlertid ikke bare qlipots flyktige fenomener. Mye av det som rører seg er skyggebilder på fortrengte opplevelser en selv har plassert der, og komfortabelt nok «glemt». Man kan så å si møte seg selv i døren. Og det trenger ikke være noen negativ opplevelse. Det kan tvert i mot føre til bearbeiding og menneskelig vekst. Det den tradisjonelle lære forsøker å si noe om, når det gjelder dette grunnplanet, er at det er plastisk. Hvilket kan oversettes med at det formes lett etter egne tanker og meninger. At det man opplever bare blir selvbekreftelser. Hvilket er et poeng man skal ta med seg og ha i tankene.

Det er imidlertid i astralplanets høyere sfærer potensialet til visdom ligger. Hit kommer man blant annet ved hjelp av meditasjoner i figuren Livets Tre. Denne sfære kan «enklest» og uvitenskapeligst betegnes som den menneskelige bevissthets kontaktpunkt med utenverdenen. Med bevisstheten bortenfor bevisstheten. En av de tingene man kan utforske er tilstandene rundt døden.

Vi mener at studiet av magi har som formål å lære studenten både noe om det å leve og det å dø. Slik at man kan evne å bli bedre til å leve, og også til å dø. Gjennom å minske angsten i en for begge, og dyrke gleden over begge.

Så kan en selvfølgelig innvende, at troen på et liv etter døden har vært menneskehetens nærmeste kollektive trøst overfor angsten for øyeblikket kroppen slutter å virke. (Snarere enn et «bevis» på «sannheten» om et liv etter døden.) Innvendingen er forståelig nok. Og er en innvending man selvfølgelig ikke skal se bort fra. Skulle imidlertid alt gå i svart etter døden, rekker man neppe angre fordi man trodde på noe annet. Da er det nok ingen som står der og roper ædabæda!

Myrddin Emrys
Publisert 26.1.2010