Astrologi

Astrologi  var et vesentlig studieområde i de lavere gradene innenfor Golden Dawn. Selv om ikke disse sidene er ment å være tømt for alt astrologisk stoff, er mye av det trykte materialet som brukes når man beregner et horoskop; tabeller som angir planetenes plassering og gradene for husinndelingen (etc.). For en hjemmeside som denne er det ikke bare plasskrevende å gjengi efemeridene og hustabellene, men det er såpass mye arbeid i å skanne dem inn, at vi ser på det som enklere for studenter å tusle til bokhandelen for å skaffe disse ved en handelstransaksjon. Det finnes haugevis med gode bøker om astrologi hvor man både lærer å regne ut et horoskop, og også får anvisninger i hvordan det skal tolkes, slik at det bør være mulig for alle å finne litteratur de blir fortrolige med. I tillegg trenger man efemerider, som angir planetplasseringene i horoskopet, og tabeller for plassering av husspissene.

Formålet med et astrologisk arbeid er å komme frem til en forutsigelse, enten for et konkret tilfelle, eller for å si noe om potensialer i et livsløp. Til dette regner man ut et horoskop. Fremstillingen skjer på grunnlag av planetenes posisjoner og husenes inndeling ved et gitt tidspunkt. Et fødselshoroskop beregnes ut fra fødselstidspunktet, dato og klokkeslett, og ut fra fødselsstedet, lengde- og breddegrad. Ved hjelp av astrologiske tabeller regner man seg frem til et bilde av himmelen på fødselstidspunktet.  Andre begivenheter kan også utforskes ved å sette opp et horoskop for det tidspunkt de finner/har funnet sted.

Viktige faktorer i et horoskop er hva slags stjernetegn solen er plassert i, i hvilket astrologisk tegn ascendanten er, og hvordan planetene er plassert på himmelen (i hvilke hus de befinner seg) og deres innbyrdes forhold til hverandre. Alt dette er man nødt til å bruke astrologiske tabeller og kalkuleringer for å komme frem til. Tabellene forteller også hvor på himmelen de ulike stjernetegnene befinner seg.

Når man skal tolke horoskopet må man ta litteraturen til hjelp. Soltegnet vil danne basis for hvordan man tolker horoskopet. Ascendanten er en viktig modifiseringsfaktor og ekspandør i dette bildet. Det samme er planetene. De er viktige ut fra hvilket tegn de er plassert i. I hvilken grad de får betydning avgjøres ofte av planetenes eget innbyrdes forhold. Der noen planeter vil svekke visse innflytelser, vil andre styrke dem. Til slutt må horoskopet tolkes i forhold til hvor husspissene befinner seg hen. Hvert enkelt hus har sin spesielle astrologiske verdi. Hvilken betydning man tillegger det enkelte hus er litt avhengig av astrologisk tradisjon. (Golden Dawns husbetydninger finnes et annet sted på nettstedet.)

Noen astrologiske begreper

Ascendant - det stjernebilde som stiger opp over horisonten i øyeblikket horoskopet settes opp for.
Descendant - det stjernebilde som synker under horisonten.
Efemeride - beregnede posisjoner (eller andre data) for et himmellegeme.
Ekliptikken - solbanen.
Equinox - jevndøgnene (vårjevndøgn ca. 21 mars, høstjevndøgn ca. 21 september). Dag og natt er tilnærmelsesvis like lange.
IC - himmelens anti-zenit (himmelens sydpol).
MC - himmelens zenit ved samme tidspunkt (himmelens nordpol).
Måneknuter -  de to punkter hvor månen skjærer solbanen - ekliptikken. Dersom dette skjer i nord kalles det den nordlige node - eller dragens hode - er måneknuten i sør kalles den den sørlige node, eller dragens hale.
Solverv - tidspunktet solen tilsynelatende "snur". Dvs. at jorden har kommet til et punkt i sin bane rundt solen, hvor solbevegelsen på himmelen endres. Etter vintersolverv (ca. 21. desember) vil solen stige på himmelen på vår halvkule i et halvt år, mens den etter sommersolverv (ca. 21 juni) vil synke. Omvendt selvfølgelig på den sydlige halvkule. Bevegelsen blir - på grunn av jordens krumning - mer og mer påtagelig dess nærmere polene man kommer.
Stjernetegn - navn på stjernebilde.
Zodiaken - dyrekretsen. De stjernebilder solen sett fra jorden, beveger seg gjennom i løpet av et år. Den betegnes dyrekretsen fordi de fleste stjernebilder i Zodiaken har navn etter dyr.
 

Dyrekretsens tolv tegn - stjernetegnene:

(Merk: Alle datoer er cirka-datoer, for å få vite nøyaktig når det skifter fra et stjernetegn til et annet, må man regne det ut.)

   Væren - 21. mars - 19. april
   Tyren - 20. april - 20. mai
    Tvillingene - 21. mai - 22. juni
    Krepsen - 23. juni - 22. juli
     Løven - 23. juli - 23. august
    Jomfruen - 24. august - 22. september
    Vekten - 23. september - 21. oktober
    Skorpionen - 22. oktober - 20. november
     Skytten - 21. november - 19. desember
    Steinbukken - 20. desember - 19. januar
    Vannmannen - 20. januar - 18. februar
    Fiskene - 19. februar - 20. mars.

Virker astrologi?

I relasjon til et magisk studium er spørsmålet forsåvidt uinteressant. For å bli en god astrolog kreves forholdsvis omfattende studier, disiplin og utholdenhet. I et magisk studium er dessuten formålet med å ha astrologi på studieplanen et helt annet enn å komme frem til korrekte forutsigelser om konkrete begivenheter. All spådomskunst ble studert i første rekke for å utvikle studentens psykiske og intuitive krefter. På dette grunnlag altså astrologi.
Det vil neppe noen gang kunne bevises vitenskapelig om astrologi "virker" eller ikke. Mye av en okkultists studier baserer seg på tro, så det blir opp til den enkelte om man tror astrologi kan fortelle deler av virkeligheten. Det finnes mange krefter en okkultist benytter seg av (og får resultater fra) som ikke kan bevises vitenskapelig finnes. I denne kategori kommer hvorvidt stjerner og planetkonstellasjoner kan få reell betydning for menneskers gjøren og laden. Av og til kan det som kommer frem i et fødselshoroskop og også andre horoskoper, være forbløffende treffsikkert.