-
av PV -
De fleste har hørt at alkymistene prøvde å lage gull av bly. Noen færre har hørt at de også jaktet på filosofenes sten. Kjemikere, fysikere og medisinere vet at alkymistene var deres forløpere. En retning blant psykologer og psykiatere tror at alkymi er veien til de gamle gnostikeres kunnskap. Den som skal gi mennesket innsikt i sine dypere lag. De innviede vet at alkymi er like mye allegori som realitet.
Blyet er ditt sinn bundet av hemninger og nevroser. Gullet er ditt sinn transformert til kunnskap om seg selv.
Men er det nå egentlig så absurd at bly kan bli til gull? Kobber og tinn ble jo bronse...! Og det var vel på de tider alkymisten våknet i de første, primitive laboratorier?
De fire materielle elementer er basis for all alkymi. Tanken om de fire elementer dukket opp på den tiden alkymien drev og utviklet seg i antikkens Hellas. Aristoteles mente at alle kropper besto av ulike blandinger av kaldt, fuktig, varmt og tørt. Disse egenskaper knyttet man til de fire elementer; vann, luft, ild og jord.
De
gamle alkymister sa: "Den Ene ble to ved
polaritetens
lov, som er åpenbart i de tre essensielle, som finnes i de fire
elementer,
hvori formidles Kvintessensen, som ikke er av de fire, men av de tre."
Av dette fremgår at alkymistene mente det
fantes én grunnleggende essens - kalt prima materia - i alle skapte
ting.
En slutning man da kunne trekke, var at tingenes forskjellighet kom av
måten
de var satt sammen på. De besto med andre ord av en grunnleggende
essens og de ulike elementer i forskjellig mengde.
Dersom man kunne redusere en substans til dens
prima materia; burde man kunne få andre substanser ved å
tilsette
elementer i nye mengder? Så om man reduserte bly til prima
materia,
skulle gull kunne være en mulighet om den riktige blanding
elementer
ble tilført.
De
tre essensielle er svovel, kvikksølv
og salt. Disse må ikke tenkes på i sine strengt materielle
og kjemisk-fysiske tilstander. De tre essensielle er noe mer. Svovel er
sjelen,
bevisstheten, solen. Kvikksølv er den vitale livskraft,
ånd,
de vises vann. Dersom svovel gir gullet farve, gir kvikksølv det
dets glans. Salt er all materies kropp, det grunnleggende prinsipp bak
alt fast og solid. Salt er det medium hvori svovel og kvikksølv
kan blandes.
Alkymistene søker dette kjemiske bryllup.
Kvintessensen - prima materia - er kvikksølv. Filosofenes sten lages av kvikksølvet fra mineralriket. Med denne sten kan man lege alle sykdommer. Filosofenes sten kan også føre til en plutselig og total bevissthetsendring.
Og har så noen beviselig laget gull av noe annet enn gull? Bortsett fra alkymistene i sine myter? Visstnok i 1941. Da fysikerne Sherr, Bainbridge og Anderson omdannet en radioaktiv kvikksølvisotop til gull. En lineær akselerator var nødvendig for å lykkes. Slik at verdien av det fremkomne gull ikke var i nærheten av å dekke kostnadene ved eksperimentet. Men det ble gjort.

Alkymistens
hensikt er å skynde på
evolusjonen.
Skynde på den spirituelle vekst i alle Guds skapninger.
Alkymistene
tror at alle ting utvikler seg, og kan påvirkes. En
alkymists
oppgave er å ta vare på sine omgivelser, og å lette sine medmenneskers lidelser. Alkymistens
fremste
redskap i så måte er seg selv.
Den
mirakuløse forvandlingen fra bly til
gull, blir også sett på som en allegori for arbeidet med
å
transformere sitt sinn. Nå hevder en rekke alkymister at deres
laboratoriearbeid
- ikke nødvendigvis for å lage gull - automatisk
fører
til en renselse av sinnet. Kontakt med de dypere lag av både
følelser,
intuisjon og forståelse. Så derfor er alkymister fortsatt
alkymister.
Kanskje forsøker de å lage filosofenes sten? På veien dit; lager
imidlertid mange
alkymister medisiner både fra mineral- og planteriket. Og
her tror alkymistene at arbeidet formelig adler mennesket. Ens indre
arbeid
blir hjulpet på vei av ens ytre handlinger.
Det
var alkymiens potensial innen
åndelig
søken som tiltrakk psykiateren Carl Gustav Jung. Den sveitsiske
vitenskapsmannen ble født samme år som Aleister Crowley,
og
det året Eliphas Levi døde. I 1875. Hans interesse for
dybdepsykologi
og følgelig menneskelig forandring basert på kunnskap og
forskning,
hadde ført ham inn på det gnostiske spor.
Til Jungs fortvilelse var det imidlertid ikke
mange gnostiske verker å få tak i på hans tid. Og de
viktigste av dem var 1700 - 1800 år gamle og mer...
Jung fant en vei inn i gnostikernes kunnskapsbase
gjennom alkymien. Jung skrev: "[Alkymien] var den historiske
forbindelse
med gnostisismen. Og derfor eksisterte det en kontinuitet mellom fortid
og nåtid. Knyttet til middelalderens naturalfilosofi, var
alkymien
broen inn i - på den ene siden - fortiden og gnostisismen;
og på den andre - inn i fremtiden, til det ubevisstes moderne
psykologi."
Jungs
interesse for alkymi gjorde at han i
1941
publiserte verket "Psykologi og alkymi". Han har også skrevet den
alkymistiske boken "Mysterium Coniunctionis". I tillegg holdt han mange
forelesninger med alkymi som tema. Flere av disse er trykket som essays
rundt om i hans samlinger. Carl Gustav Jung arbeidet med alkymi fra
omkring
1912 til sin død i 1961.
Jung så for seg et stort psyko-fysiologisk
mysterium, som de eldste alkymister kalte unus mundus - en verden. Jung
trodde: "Ved all værens rot, er en tilstand hvor det fysiske og
det
spirituelle møtes i en overskridende enhet. Synkronistiske
fenomener,
og andre fysiske og psykologiske hittil uforklarte mysterier; kommer
tilsynelatende
fra denne forenende tilstand. Det er mer enn sannsynelig at denne
mysteriøse
tilstand er arketypenes sanne hjem. De projiserer seg inn i psykens
rike,
men har i realiteten tilhold et annet sted."

I Golden Dawn het det at man ikke kunne være en god alkymist uten å være en god kabbalist. Man ble ikke en god kabbalist dersom man ikke var en god magiker. Og man ble ikke en god magiker uten en bakgrunn i astrologi.
I The Hermetic Order of the Golden Dawn's lavere grader (1=10 - 4=7) kunne studentene lese om alkymi i flying roll nummer 7, skrevet av William Wynn Westcott. Denne tok for seg alkymiens historie og alkymistiske fenomener. Westcott skrev blant annet: "L'Biblioteque Imperial i Paris sies å eie det eldste kjente alkymistiske skrift; av Zosimus fra Panapolis, skrevet på gresk omkring 400 e.Kr., med navnet Den guddommelige kunst å lage gull og sølv. Den nest eldste alkymistiske traktat vi kjenner er av Aeneas Gazius, skrevet på gresk omkring 480 e.Kr."
Westcott
skrev videre:
"Når det gjelder materiell alkymi, hevdet
bare få professorer å ha lykkes, og de fleste av dem mistet
livet av den grunn. Intet menneskes liv ville vært trygt, eller
blitt
tolerert - selv i dag - som lyktes med transmutering (i.e.: forvandlet
bly
til gull), og bekjente det. Jeg er fullstendig overbevist om at
transmutering
av de lavere metaller til gull og sølv er mulig, og at det ofte
er blitt gjort. Men ikke ved kjemi alene, men ved å bringe
viljens
handling, makt over naturens og tingenes sjel, i overensstemmelse med de
fysiske prosesser. Noe som bare kan tilføres gjennom et rent liv
og adeptens treningen."
"Alkymisten gjorde kunnskapen kjent og oppmuntret eleven til fremfor alt å søke etter tre ting: Den røde eliksiren for å forvandle basemetaller til gull. Den hvite eliksiren for å forvandle basemetaller til sølv. Eliksir vitae for å gi til planter og dyr; for å intensivere livet, forlenge det og ekspandere det."
"Men som sagt - jeg tror det er bortkastet å bruke tiden på rene kjemiske eksperimenter. Å utføre alkymistiske prosesser, krever en simultan operasjon på astralplanet sammen med den fysiske. Dersom du ikke er kyndig nok til å handle gjennom viljestyrke, så vel som ved varme og damp; med livskraft og med elektrisitet, vil det ikke bli noen adekvate resultater." (sitat slutt.)
I dokumentet Z-2 har Mathers skrevet et alkymistisk rituale (sammen med en rekke andre magiske ritualer ). Ritualet er absolutt for viderekommende. Det er forholdsvis langt og innviklet dersom man ikke er godt kjent med ritualers rytmikk og syntaks.
Utover
dette var det alkymistiske innslag i
Golden
Dawn av symbolistisk art. Alkymien bidrar sterkt til verdens
symbolverden (elementsymboler, astrologisymboler, kjemiske symboler; som
fortsatt er i daglig bruk).
Og er som sådan svært viktig.